The Warrior's Apprentice (Vorkosigan Saga, #2) Lois McMaster Bujold (1986)

Etter å ha lest to av bøkene i Vorkosigan-sagaen, "Shards of Honour" og "Barrayar" var jeg nær ved å gå lei. Hovedpersonene i de bøkene, Errol Vorkosigan og Cordelia Naismith, er den typen alt for gjennomført vellykka og geniale i alt de foretar seg hovedpersoner, som gjør det vanskelig å bli for engasjert i dem. Sånne mennesker finnes ikke og dermed er de heller ikke så interessante. Det var derfor en klar høydare da Cordelia ble gasset med et ubehagelig kjemisk våpen i et mislykket attentatforsøk. Alle berget livet, men Miles Naismith Vorkosigan, hovedpersonen i Warriors Aprrentice, som under gassangrepet er et et halvferdig foster i Cordelias mage, tar alvorlig skade og blir født som en skikkelig krøpling. Stort hode, stutt vanformet kropp og med knokler som knekker som saltstenger. Tenk en hvit, storhodet versjon av Samuel L. Jackson i Unbreakable. Fra to perfekte, kjedelige hovedpersoner skifter Bujold, i Warriors Apprentice, til en skrøplig krøpling, I et samfunn hvor unger med hareleppe fortsatt blir diskre seinabortert ved fødsel og alle fysisk svake ses på som degenerert avskum (sjarmerende, jeg vet) er det et dårlig utgangspunkt . På toppen av dette er Miles tiende generasjons krigeradel, med ambisjoner om å gjøre far og bestefar stolte, ved å bli en del av den keiserlige marinen. Warriors Apprentice får det til å virke som om de tidligere bøkene bare har vært et bakteppe, og at det er nå historien virkelig starter. Tempoet tar seg opp, handlingen er mer interessant og variert og de tidligere hovedpersonene kommer til sin rett som bifigurer, heller enn å måtte bære historien. Boka er langt fra perfekt, det er kjedelige partier, og ting ordner seg avogtil på litt for fantastisk vis når Miles har rota det skikkelig til. På tross av det begynner jeg å forstå hvorfor denne serien har klassikerstatus. Bujold viser også at hun er tøff nok til å drepe bærende karakterer, noe som drar opp nerven i serien. Ingen er trygge. Hurra! Veldig glad for at denne serien tok seg opp, er tross alt 14 bøker til eller noe sånt.