Ursula K. Le Guin er en av de flotteste forfatterne som finnes. Hennes anarkistiske tankeeksperiment i "The Dispossessed" er blant den beste politiske skjønnlitteraturen jeg har lest, og "The left hand of darkness" er et mesterverk. Slike bragder på rullebladet gjorde at Wizard of Earthsea ble en ekstra stor skuffelse. Dette er jo en klassiker med stor K, men helt ærlig, den er også kjedelige med like stor K.
Historien om trollmannens Geds vei fra gjetergutt til Earthseas mektigste trollmann er full av dramatiske hendelser, men måten det fortelles på gjøres på en slik måte at jeg aldri klarer å bry meg. Le Guin går aldri nok inn i det som skjer i nok detalj til at det klarer å engasjere meg. Det er jo også grunnen til at hun får plass til en oppvekst, veien fra gjetergutt til trollmann, klassisk hybristabbe, årelangt oppgjør med ond nemesis, episk oppgjør med diger drage, lange båtturer og mye mer, på under to hundre sider. For meg ble det et pliktløp å lese ferdig og da er noe alvorlig galt med en så kort bok. Det frister ikke å lese oppfølgerne, selv om jeg kanskje gjør det for å se om det er noe andre ser som jeg har gått glipp av.
Jeg følte meg nesten forpliktet til å like denne boka mer enn jeg gjorde, men ærlighet varer lengst. Kanskje er det fordi den er gammel (1968), kanskje tar jeg ikke boken på dens egne premisser, men dette var ikke noe særlig til match. Skal denne leses er det nok best å lese den som et viktig, tidlig bidrag i fantasysjangeren, heller enn å forvente en heidundranes leseropplevelse.
http://witadmistfolly.blogspot.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar