tirsdag 9. februar 2016

The Steel Remains (A Land Fit for Heroes, #1), Richard K. Morgan (2009)


Ringil Eskiath sto i første rekke da kjempeøglene invaderte, og er en av heltene som reddet menneskeheten fra å bli hovedrett i øglenes grillparty. Åtte år etter at øglene er beseiret lever han på gamle bragder i en avsidesliggende landsby han reddet fra undergangen under krigen. Han får kost og losji på det lokale vertshuset, og skaffer seg drikkepenger ved å fortelle turister skrøner fra krigen. Hans heltestatus gjør at lokalbefolkningen ser gjennom fingrene med at han har seg med de lokale stallguttene. Ting er så bra som man kan forvente, men når kusinen hans blir solgt som sexslave på grunn av gjeld er det på tide å hente ned sverdet fra over bardisken og starte å hakke av hoder. 

Kanskje er det en form for positiv diskriminering, men at hovedperson er homofil drar denne boken flere hakk opp. Legningen til Eskiath er en viktig del av boka, og hva som har gjort ham til den bitre, morderiske surpompen han er. I et samfunn hvor straffen for homofili er å tortureres til døde på en påle opp i bakenden er Eskiath uapologetisk homofil. Han fører gjerne homokampen med sverdet som argument mot de som har problemer med det. Morgan liker både volden og sexen sin eksplisitt og feiger ikke unna og her er det plenty av begge. Dette er ikke noe for ungene for å si det sånn. Resultatet er noe litt utenom det du vanligvis finner i fantasyhylla og karakteren Eskiath blir langt mer interessant enn den A4, nær uslåelig fyr med et magisk sverd- stereotypen man får tretten på dusinet av i fantasy. 

The Steel Remains er første bok i triologien om Eskiath og alt i alt er den særs vellykket. De to andre hovedpersonene, spesielt den kvinnelige, er ikke like spennende og av og til går historien sakte, og risikerer av og til å bli litt kjedelig. Det er kanskje lumpent å klage over overnaturlige vesener i en fantasy-roman, men floraen av gudelignende skapninger som blander seg inn i heltenes liv til stadighet blir på grensen til irriterende. Dessuten avskyr jeg at supervesener blander seg inn og rydder opp når heltene har rota seg inn i et hjørne og ligger an til å bli slakta. 

På tross av noen svakheter og dødpunkter er likevel dette noe av det bedre du kan plukke opp hvis du vil ha noe bra fantasy for voksne. Oppfølgerne er dessuten minst like gode, så liker du denne er det mer der den kom fra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar