Brandon Sanderson er en takknemlig forfatter å like. Mens forfattere som George R.R. Martin og Patrick Rothfuss bruker bruker år mellom hver gang de får ut en bok, er Sanderson en maskin. Han skriver noe sånt som tre bøker i året og skriver alltid flere parallelle serier samtidig. Dette er utrolig tilfredsstillende utålmodige fans, men gjør at bøkene av og til ikke blir så bra som de kunne blitt hvis han tok seg tia.
Obs. Mulig minispoilers.
"Bands of Mourning," bok seks i Mistborn-serien, lider av dette og er en av hans mindre vellykkede bøker. Det betyr ikke at den er dårlig, det virker bare som om Sanderson mangler entusiasmen og overskuddet som kunne gjort dette til en veldig bra bok. Istedet er det mer av alt fans av Mistborn-serien liker. Wayne som stjeler og fjaser, enorme mengder heftig slossing mellom ulike varianter av allomancers (generelt veldig tekniske bla bla bla om disse metall-trollmennene), vill vest type oppgjør og selvfølgelig grubling fra Wax. På toppen lesser han på med en masse nye elementer, plottwister og cliffhangere som gjør at du blir nødt til å lese den neste boka. Det er moro, for all del, men det blir for mye.
Boka mangler grep som gir den et nødvendig alvor. Jeg tror vi trenger å se hovedpersoner begynne å dø. Sanderson er notorisk feig på dette området. Når en bærende karakter dør i hans bøker er det alltid en 90 prosent sjanse for at de på mirakuløst vis ikke døde likevel. Veldig irriterende.
Kort oppsummert. Denne boka er et underholdende kapittel i Mistborn-serien, et actioneventyr med karakterer fansen er glad i, men lett å glemme og bidrar lite til den store fortellingen eller svare på spørsmål fra tidligere bøker. Heldigvis har Sanderson planlagt minst fire bøker til i serien, så plenty av plass til å nøste opp trådene på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar