Jeg fant denne mens jeg lette desperat etter en (lang) serie bøker, så jeg har noe å lese i pappaperm. Som start på Vorkosigan-sagaen, som foreløpig består av noe sånt som 17 bøker og kortfortellinger er dette en helt grei start.
Dette er ikke stor litteratur, til det er boka litt for forutsigbar og uten de store høydepunktene. To offiserer fra forskjellige planeter møttes under dramatiske omstendigheter på en fjern planet. Hun, en ressursterk frigjort kvinne, han, en beinhard testosteronbombe, med streng æreskodeks fra et konservativt krigersamfunn. Selvfølgelig finner de hverandre uimotståelige, på tross av at de kommer fra, bokstavlig talt, forskjellige verdener og ikke har noe til felles. Litt gjesp, men godt skrevet og Bujold bruker god tid på å bygge rammeverket rundt dem, noe som gjør at boka blir stadig bedre. Det er her boka fungerer best, og plottet i boka er egentlig bare en unnskyldning til etablere universet, som uten tvil vil bli bygd videre på i kommende bøker.
Mangelen på nerve er helt klart den største svakheten. Du er aldri i tvil om at de snille kommer til å vinne, at mann vil få kvinne, på tross av humper i veien. Den er veldig snill, volden er tolvårsgrense, og selv om det er plenty krig så spares du for grusomme og støtende detaljer. Det er helt greit, men bidrar til at boka kanskje føles litt datert, litt gammeldags. Boka er jo godt etablert som en klassiker, men som mange andre klassikere mangler den kanskje de skarpe kantene som kjennetegner de beste av de nye bøkene.
Jeg hørte denne på lydbok under barnepass som øker toleransen og gjør mye av lesingen for meg, mens jeg må gjøre andre ting. Hvis jeg hadde lest den på senga er jeg litt usikker på om jeg hadde stått løpet ut. Ikke fordi den er dårlig, men fordi det finnes, om ikke bedre, så ihvertfall mer spennende godsaker, som har kommet i det siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar